Vestlige land lover mer våpen til Ukraina

Politikk: Tirsdag var USA vert for 40 allierte land som møttes på den amerikanske Ramstein-basen i Tyskland for å diskutere Ukrainas langsiktige forsvarsbehov. Fra Norge deltok forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Til tross for krigen som raser i Ukraina, anla USAs forsvarsminister Lloyd Austin en positiv tone da han åpnet møtet.

– Ukraina tror helt klart at de kan vinne, og det samme gjør alle andre her, sa han.

Han beskrev Russlands krigføring som «en utfordring for frie mennesker overalt» og sa at ukrainerne med sin motstand er en inspirasjon for den frie verden.

Ifølge Austin har Ukraina hittil fått, eller fått løfte om våpen og militært materiell for nærmere 50 milliarder kroner, og mer vil det bli snakk om.

– Vi må gjøre mye mer. Ukraina trenger vår hjelp for å kunne vinne i dag, og de vil trenge vår hjelp når krigen er over, sa han.

– Dere skal vite at vi står bak dere, det er derfor vi er her i dag, for å styrke det ukrainske demokratiets arsenal, sa Austin.

Uttalelsen fra Austin, om at Ukraina kan vinne krigen dersom landet får tilstrekkelig våpenstøtte, står i kontrast til det Natos tidligere øverstkommanderende i Europa, general Philip Breedlove, tidligere har sagt.

– Det er svært lite sannsynlig at Russland blir slått på slagmarken, sa han og viste blant annet til Russlands store reservestyrker.

Tyskland har godkjent leveranser av gamle Leopard-stridsvogner med luftvernkanoner til Ukraina, og Frankrike lovet tirsdag å bidra med Caesar-kanoner med en rekkevidde på 40 kilometer.

Storbritannia vil også bidra med stridsvogner, samt med luftvernraketter av typen Starstreak.

Norge har alt sendt panserbrytende raketter, luftvernraketter og annet militært utstyr til en verdi av minst 250 millioner kroner til Ukraina, og vurderer ifølge Støre å bidra med mer.

– Ytterligere direkte donasjoner av tyngre våpen fra Norge til Ukraina er til løpende vurdering – og gjennomføring, sa han i Stortinget tirsdag.

– Vi har god oversikt en liten stund, men når de havner i krigståka, vet vi nesten ingenting. De forsvinner inn i et stort, svart hull, og etter kort tid har du nesten ingen oversikt, sier en av flere Pentagon-kilder CNN har snakket med.

Det er alltid en risiko for at våpnene over tid kan ende hos andre militære grupper enn dem de var tiltenkt, medgir kildene.

– Det er vanskelig å følge med når vi ikke har folk på bakken, sier en kilde.

Både USA og Nato har gjort det klart at det er uaktuelt å sette inn bakkestyrker i Ukraina.

USAs forsvarsminister lovet videre at Ukrainas allierte vil «sette himmel og jord i bevegelse» for å forsyne landet med alt det de ber om av våpen og militært materiell.

Budskapet hans til ukrainske ledere var krystallklart:

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov anklaget mandag vestlige land for å skvette bensin på bålet med sin våpenstøtte til Ukraina, men europeiske land lar seg ikke skremme av dette.

Norge vil ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bidra med 400 millioner kroner til et britisk våpenfond for Ukraina.

Samtidig med at vestlige våpen strømmer til Ukraina, innrømmer Pentagon at det er vanskelig å sikre seg mot at våpnene kommer på avveie.