Valg i den arabiske vårens vugge
26 kandidater deltar når innbyggerne i Tunisia velger ny president for andre gang siden den arabiske våren i 2011.
Politikk: – Verden følger med. Innen i kveld eller i morgen vil Tunisia være i gode hender, sa statsminister Youssef Chahed etter at han søndag avga stemme i første runde av presidentvalget.
Etter folkeopprørene med krav om demokrati i en rekke arabiske land i 2011 ble Tunisia regnet som den eneste suksesshistorien. Det var også her den såkalte arabiske våren begynte.
Men også Tunisia har hatt store utfordringer etter at det tidligere, autoritære regimet ble avsatt.
Årets valg skulle egentlig vært holdt i november. Men da Tunisias president Beji Caid Essebsi døde i juli, måtte valgkommisjonen fremskynde det til 15. september.
Essebsi var landets første demokratisk valgte president og ble regnet som en stabiliserende faktor i Tunisia.
Blant de mest kjente kandidatene er mediemogulen Nabil Karoui, som er fengslet i forbindelse med etterforskningen av en hvitvaskingssak. En annen markant skikkelse er Abdelfatah Mourou, som leder det moderate islamistpartiet Ennahdha.
De utfordrer begge statsminister Chahed, som har måttet tåle mye kritikk for den svake økonomiske utviklingen i landet. Chahed har også måttet forsvare seg mot anklager om at fengslingen av Karoui er politisk motivert.
Karoui ble pågrepet bare ti dager før valget, og fengslingen har dominert nyhetsbildet i Tunisia i innspurten av valgkampen.
Alt i alt har rundt 7 millioner mennesker stemmerett. De 13.000 valglokalene i landet åpnet søndag klokka 8.
Det er ventet valgdagsmålinger natt til mandag og resultater tirsdag.
En andre valgrunde mellom de to ledende kandidatene må holdes innen 23. oktober.
Entusiasmen for demokratiet har etter hvert dabbet av, og valgdeltakelsen har de siste årene vært lav som følge av velgernes mistro til det politiske systemet.
Før søndagens valg har i alt 26 kandidater meldt seg på i kampen om å bli hans etterfølger. Blant dem er det både islamister, venstreorienterte og tilhengere av det gamle autoritære regimet.
Offentliggjøring av meningsmålinger har vært forbudt siden juli, og det er derfor høyst uvisst hvem som blir valgets vinner.
(©NTB)
