Utsirahøyden får nå kraft fra Haugalandet

Strømpris: Nå får olje- og gassfeltene på Utsirahøyden kraft fra land
200 MW-kabelen er plugget i, melder Teknisk Ukeblad.

Kabelen er en 200 MW kabel, som går fra Haugsneset utenfor Kårstø til Utsirahøyden. Den kommer i tillegg til en 100 MW kabel til Johan Sverdrup fase 1.

Det er tilsvarende et middels stort vannkraftverk. Til sammenligning har Evanger kraftverk i Voss en maksimal ytelse på 330 MW. Borgund kraftverk i Lærdal er på 212 MW.

Gassturbinene på Edvard Grieg er skrudd av, og feltet drives nå med kraft fra Haugalandet.

– Dette viser egentlig en mangel på fleksibilitet når vi kommer i ekstremsituasjoner. Det skulle i det minste vært igangsatt et arbeid for å erstatte kraften når vedtaket om å elektrifisere Sverdrup ble gjort, sier energipolitisk talsmann i FrP, Terje Halleland.

Han har flere ganger etterlyste konsekvensen for kraftsituasjonen på Haugalandet med elektrifiseringen av Sverdrup, men fikk da tydelige tilbakemeldinger om at det ikke var et problem.

– I disse dager er det enda mange år til ny kraftlinje fra Blåfalli til Gismarvik er på plass. Sverdrup er i stor grad ansvarlig for behovet for denne linjen, sier Halleland.

Han mener elektrifisering er en dårlig ide i utgangspunktet, men at man uansett må gjøre ting i riktig rekkefølge.

– Det skulle selvfølgelig allerede den gang vært avtalt at kraft til regionen måtte kompenseres før denne kabelen kunne tas i bruk på Sverdrup, sier Halleland.

Han viser også til at det nå er vanlige folk som må ta regningen.

– Regningen på ny linje til flere milliarder må nå innbyggerne i regionen betale for, en kostnad som selvfølgelig skulle vært belastet Sverdrup prosjektet, sier Halleland som er skuffet over regjeringen.

Store planer for elektrifisering – ingen ny kraft

I alt 10 felt på Utsirahøyden i Nordsjøen skal forsynes med strøm fra Haugalandet fra den 200 MW store kabelen som nå er satt i drift.

Torsdag melder Equinor at Johan Sverdrup fase 2 er satt i drift. Det inkluderer også områdeløsningen for kraft fra land. Kabelen ble satt i drift tidligere i måneden.

Symbolsk tiltak

Til sammen skal kraft fra land-løsningen føre til å flytte nærmere 1,2 millioner tonn CO2 i året fra Norsk sokkel til Tyskland og England. Det er ingen klimagevinst ved å flytte utslippene, men det ser fint ut på det norske klimaregnskapet.

Kritikken er at kostnaden med det symbolske klimatiltaket er enormt for vanlige folk og virksomheter, i form av høyere skatter og kostnad for strøm.

Feltene som skal kobles på områdesløsningen er Johan Sverdrup fase 2, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg. Det skal også Sleipner feltsenter, sammen med den tilknyttede Gudrun-plattformen og Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig.

Enorm belasting for strømnettet lokalt

Haugsneset befinner seg i prisområdet Sørvest-Norge (NO2), som periodevis har hatt svært høye strømpriser det siste året, blant de dyreste i landet.

Samtidig er Haugalandet et underskuddsområde for kraft, med mye kraftkrevende industri, lite egen kraftproduksjon og begrenset nettkapasitet.

I en rapport fra 2019 peker Haugaland kraft på at behovet vil øke i årene fremover, blant annet på grunn av kabelen til Utsirahøyden.

I tillegg kommer økt kraftbehov fra Hydro Karmøy, mulig elektrifisering av gassanlegget på Kårstø og etablering av ny industri med batterifabrikk i Haugaland Næringspark, melder Teknisk Ukeblad.

Equinor har tidligere opplyst til TU at skyhøye strømpriser ikke ville påvirke oppstarten. Store selskaper har mer gunstige og langsiktige fastprisavtaler som ikke nødvendigvis påvirkes av strømkrisen.

Da er det «vanlige folk», samt små- og mellomstore bedrifter som må betale for gildet.  Oljeselskapene sparer også enorme summer i CO2-avgifter med elektrifiseringen.

På den måten sørger regjeringen for en massiv omfordeling av rikdom fra de fattigste i samfunnet over til milliardindustrien i Norge og i utlandet.