Skjulte bevis for å få fetteren dømt
En utspekulert prosess ble ødeleggende for fetterens liv.
Birgitte-saken: Uretten i Birgitte-saken var mye mer enn selve avhøret, skriver advokat Gunnar Øystein Helgevold i et leserinnlegg.
Dommeren, forsvareren og fetteren ble ikke gjort kjent med flere sentrale bevis. Bevis som klart ville ha brakt fetteren ut av saken allerede den gang.
Omredigerte bevisene
Før politiet pågrep og varetektsfengslet fetteren i 97, foretok de en omredigering av sakens dokumenter.
Dette ble gjort for å tilpasse bevisene med fetteren som gjerningsmann. De flyttet sentrale vitner ut av saken og la de i noe de kalte null-dokumenter, som betyr at de er uten betydning for saken.
Dette omfattet også den nå tiltalte 52–åringen sine forklaringer.
Tips fra psykologen, politiet og rapporten fra en sivilt politiansatt med opplysning om 52–åringens modus og straffehistorikk ble fortiet og var verken i hoveddokumenter eller null-dokumenter. 52-åringen var reelt fjernet fra saken.
Null-dokumenter inneholdt vitner som kjente fetteren og Birgitte – og som ville ha observert dem om politiets hypotese stemte.
I tillegg omfattet det en rekke vitner som avdekket at forklaringen fra politiets hovedvitne ikke stemte.
Politiet tok et skoavtrykk fra fetterens sko. Da avtrykket ikke stemte med skoavtrykk på åstedet, ble dette destruert av etterforskningslederen.
Forut for fengsling måtte politiet rydde vekk bilsporet og hårsporene for å kunne lykkes med sin hypotese.
Dette ble blant annet gjort ved at etterforskningsleder bestemte at man skulle se bort ifra at Birgitte kunne ha blitt med en bil.
Observasjonene politiet hadde i sine rapporter om bilen i Øygardsveien med stor fart inn mot østre del av Gamle Sundsvei skulle ses bort fra.
Rapportene fra politiets møter var ikke en del av sakens dokumenter. Etterforskningsleder «bestemte» bort beviset.
Endret tidspunktet for drapet
I tiden før fetteren ble siktet la politiet til grunn at dødstidspunktet var 00.30. Dette fremgår av rapport fra evalueringsmøte hvor både Kripos-leder og politimester var tilstede.
Dette tidspunktet ble også opplyst til journalist HP Aass, som skrev en artikkel og sendte denne til faktasjekk hos etterforskningsleder før den ble publisert i august 1995.
Dødstidspunktet 00.30 var ikke forenlig med politiets hypotese om fetteren som gjerningsmann.
Dagbøker og rapporten som legger 00.30 til grunn ble ikke gjort til sakens dokumenter. Dette stemte ikke med politiets hypotese da det ville utelukket fetteren både fra å gå opp til åstedet sammen med Birgitte og fordi han var hjemme på det tidspunkt.
Det stemte heller ikke med det tidspunkt politiets hovedvitne skulle ha observert fetteren.
Det var ingen ny rapport som forklarte hvorfor man endret dette tidspunktet.
Varsler tiltalt for brudd på taushetsplikten
En sivilt ansatt ved Haugesund politikammer fattet interesse for saken. Hun fant et bildørhåndtak som stakk opp av en myr like ved åstedet. Hun innleverte dette til politiet. Hun skrev samtidig en rapport på over 20 maskinskrevne sider om den nå fengslede 52-åringen.
Vedkommende fattet mistanke til tiltalte og mente at en totalvurdering av modus, strafferegister og at han manglet alibi gjorde at politiet burde sjekke han inn eller ut av saken.
Denne rapporten ble ikke fulgt opp av politiet. Flere i politiet visste om og holdt tett om dette da fetteren ble fengslet.
Den sivilt ansatte som varslet ble senere tiltalt for brudd på taushetsplikten.
Hårfunn stemte ikke med fetteren
På tidspunktet da fetteren ble fengslet var det funn av hår av antatt gjerningsmann i Birgittes hender og på hennes jakke.
Flere av disse var klassifisert å være av type HLA 3. Birgitte hadde type HLA 4. Det er flere ganger redegjort for at man har gjerningsmannshår i Birgittes hender og på jakken. Disse utelukket fetteren.
Etter ett år sendte man enkelte hår til England for DNA undersøkelse. Etter lang tids venting kom det tilbakemelding om at flere hår tilhørte Birgitte.
Ville det ikke vært av interesse for dommer, forsvarer og fetter i fengslingsmøte å vite at man hadde et skriftlig resultat fra RMI som konkluderte med at det var flere hår fra andre enn fetteren etter HLA klassifisering og at det heller ikke var DNA som matchet med fetteren?
Etterforskningslederen «satt» på disse opplysningene selv.
Skitten prosess
Det var en utspekulert prosess. Den ble ødeleggende for fetterens liv. Familierelasjoner ble brutt og mørke skyer har lagt seg over fetteren og Birgittes familie livet ut.
Politimannen som tok det så mye omtalte avhøret, valgte senere å ta sitt liv.
Dette skriver advokat Gunnar Øystein Helgevold i leserinnlegget.
