Menu
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og assisterende PST-sjef Hedvig Moe la fram rapporten fredag. Foto: Javad Parsa / NTB

PST ber om lettere tilgang til informasjon fra helsevesenet

Fordi mange ekstremister har psykiske lidelser, må helsevesenet lettere kunne dele informasjon med politiet, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Av NTB | 16.09.2022 14:40:47

Kriminalitet og rettsvesen: – I samarbeidet med helsetjenestene erfarer PST at helsetjenestenes mulighet til å utlevere opplysninger ofte hindres av taushetsplikten. PST mener det er behov for å avklare grensen mellom helsetjenestenes taushetsplikt og hensynet til politiets og PSTs behov for helseopplysninger for å verne viktige samfunnsinteresser, heter det i rapporten.

Rapporten gjentar dermed et poeng som også ble ytret fra PST-sjef Roger Berg i etterkant av skytingen i Oslo 25. juni.

– Når vi ser at det er flere tilfeller av enkeltpersoner som begår terror, så ser vi nå at det er enkeltpersoner som har psykiske utfordringer, så sier det noe om hvordan vi skal jobbe, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NTB.

Det PST ønsker er at de som jobber i helsevesenet, og som ser tegn til radikalisering hos personer med psykiske plager og som kan utgjøre en trussel mot det som heter «tungtveiende private eller offentlige interesser».

Analytiker Siv Sørensen i PST sier det er viktig at det kan være en samhandling mellom helsevesenet og PST, både når det gjelder varsling i løpende saker, men også på overordnet nivå.

– Dette er ikke er problem som forsvinner, så det er viktig, sier Sørensen.

Det vises til at selv om mange psykisk syke ikke sorterer inn under PST oppgave om å forebygge politisk motivert vold, så kan voldelige psykisk syke utgjøre en samfunnsfare.

Slik sett vil være en oppgave for PST å vite hvordan disse personene blir håndtert av helsevesenet slik at politiet kan forebygge vold.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttrykte på pressekonferansen at hun og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil vurdere om det er behov for endring i taushetsreglene.

I tillegg sa justisministeren at det skal komme en ny strategi for å forebygge terror.

– Vi har startet arbeid fra PST sin side for å møte helsesektoren i forskjellige settinger, for å spre trygghet og vise hvordan PST håndterer informasjonen når den kommer til oss, sier hun.

Moe la til at PST må bli tydeligere på hva de trenger, og hun sa at helsevesenet kanskje ikke er like vant til å tenke i de baner som når de deler informasjon med det vanlige politiet.

– Vi har startet et oppsøkende arbeid opp mot helsevesenet allerede, og vi har sett en effekt av det. Kan vi ta dette videre, så vil dette bli enda bedre, sier hun.

– Vi ser at det er flere enkeltpersoner som begår terror. Så ser vi nå at det grunnlag for å si at det psykisk sykdom rundt disse personene. For vår del viser det en utvikling i trusselbildet rundt oss som fører til at vi nå er enda mer opptatt av samarbeidet med helsevesenet enn vi var for noen år siden, sier Moe.

Sammendraget av rapporten begrunner står det at «Psykiske lidelser heller ikke er en direkte risikofaktor for radikalisering, men kan over tid ha en indirekte og forsterkende effekt sett opp mot det totale bildet av sårbarhetsfaktorer en person kan ha.».

Rapporten ble lagt fram uten representanter fra helsevesenet til stede. Assisterende PST-sjef Hedvig Moe mener likevel det er en god tone mellom PST og helsevesenet.

(©NTB)

Flere nyheter: