Nå stiger strømprisene igjen

Kommentar om strømpriser: Vannmagasinene er nå på rundt 90 prosent av normalnivåene for årstiden. Dermed er det ikke lenger fare for strømrasjonering i vinter, men vi må belage oss på relativt høye strømpriser likevel.

Strømbindingene mot Europa har rammet norske kunder hardt det siste året. Acer-avtalen og to nye utenlandskabler har gjort landet svært utsatt for ekstrempriser.

De skyhøye prisene i det europeiske energimarkedet styrer strømprisen her i Sør-Norge, selv om strømeksporten utgjør en svært lav andel av totalproduksjonen.

Dette er politisk bestemt, men mange politikere som stemte for Acer-avtalen i sin tid, sier nå at de angrer. Det er imidlertid lite som tyder på at regjeringen nå vil jobbe for å få landet ut av avtalen. Snarere tvert imot. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte til NRK at det vil være usolidarisk å gå ut av avtalen.

Det er fortsatt sånn at hoveddriveren bak alt sammen er gassprisen og situasjonen i Europa. Paradoksalt er det gass fra Norge som selges dyrt til Europa og som nå skaper høye strømpriser i Sør-Norge.

I Europa er nå gasslagrene fulle og LNG-tankerne står i kø ved kai for å levere mer gass etterhvert som denne brukes.

Samtidig er nedstigningen av flere kjernekraft utsatt, kullkraftverk er startet opp for full produksjon igjen, dieselkraftverk kjører for fullt og mer strøm enn noen gang genereres fra vind og sol i Europa.

Likevel forventes høye priser på strøm gjennom vinteren.

Nå skal det sies at de i Frankrike har renovering på en rekke kjernekraftverk for tiden, noe som også de må importere mye strøm. Forhåpentligvis kommer disse i drift igjen før vinteren setter inn.

Her i Norge har vi også store planer om å øke strømforbruket dramatisk i forbindelse med elektrifisering av norsk sokkel og etablering av blant annet batterifabrikker. Dette vil bidra til vesentlig høyere strømpriser, dersom ikke strømproduksjonen økes tilsvarende før disse tiltakene settes i verk.

Problemet er at regjeringen ikke planlegger for utbygging av kraftproduksjon før de planlagte økningen i forbruk. Det er dette som nå også setter landet inn i en strømkrise. Skal vi få stabilt lave strømpriser igjen, er vi helt avhengig av at politikerne tar tæring etter næring.

Vi må først øke produksjonen av strøm før vi kan bruke mer strøm. Det burde vært en selvfølge, men av en eller annen grunn er det ikke slik.

Da må vi leve med usikkerhet.

Strømpriser mandag

Strømprisene mandag vil variere fra 17,30 øre til 78,27 øre per kWt. Den billigste strømmen får vi timen før midnatt. Den dyreste strømmen betales mellom klokken 12 og 13 på ettermiddag.

Generelt kan vi si at strømmen vil ligge på rundt 76 øre mellom klokken 07 og 18 på dagen. Det er billigere på morgenen og på kvelden.

Snittprisen er på 52,38.

Fastprisavtaler

Det næringslivet trenger nå, er fastprisavtaler. For selv om spottprisen varierer noe voldsomt, skal det fra januar av være mulig for bedriftene i Norge å sikre seg avtaler for fastpris under 100 øre per kWh, ifølge regjeringen.

Kraftselskapene selv mener at en pris på mellom 130 og 140 øre per kWt er mest sannsynlig.

Regjeringen opplyser at de ikke vil godta et prispåslag over reelle kostnader på mer enn 50 øre. Ifølge Statkraft kan kostnader typisk ligge på rundt 37 øre per kWt når man tar med investeringskostnader med videre. I så tilfelle skulle vi kunne forvente en fastprisavtale på 87 øre per kWt.

Nettleie, avgifter og strømselskapene påslag kommer i tillegg.

Undersøkelse viser skepsis

Den ferske undersøkelsen fra NHO viser imidlertid at halvparten av de spurte medlemsbedriftene krever en fastpriskontrakter på under 50 øre per kWh hvis det skal være interessant å binde strømprisen.

Bare 5 prosent av bedriftene vil binde seg hvis prisen overstiger 100 øre.

Uansett er det ingen som vil binde seg for minimum tre år, slik kraftselskapene krever.

Dermed er det fortsatt stor usikkerhet om regjeringens fastprisregime.

Skattegrep for lavere strømpriser

Regjeringen har øket det som heter grunnrenteskatten for kraftselskapene gjellende for inneværende år.

Der er det også kommet en ekstraskatt for strømpriser over 70 øre. Dermed har kraftselskapene lite å tjene på å sette fastprisavtalene til over 70 øre.

Det vil også være mulig for regjeringen å bruke den økte grunnrenteskatten for å presse kraftselskapene til å tilby rimeligere fastprisavtaler. På den måten kan regjeringen få gjennomslag for sitt krav om et maksimalt påslag med 50 øre.

Her foregår det nå et spill på øverste nivå. Så får vi se om det er næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) eller kraftselskapene som vinner frem til slutt.