Historiske WTO-avtaler høster kritikk

Medisin og helse: Etter en uke med harde forhandlinger ble handelsministrene fra de 164 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) enige om avtalen, som er et forsøk på å hindre overfiske som truer bestanden av en rekke fiskeslag verden over.

Ifølge FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) er 33 prosent av verdens fiskebestander overutnyttet. Samtidig gir myndighetene i mange land milliarder i subsidier til fiskerisektoren. Slike subsidier bidrar til overkapasitet og overfiske.

– WTOs medlemmer har for første gang kommet fram til en avtale som setter miljømessig holdbarhet i sentrum. Det handler også om forsørgelsen av 260 millioner mennesker som direkte eller indirekte er avhengige av havfiske, sier organisasjonens generaldirektør Ngozi Okonjo-Iweala.

– Det er veldig gledelig og på høy tid at vi endelig får på plass en avtale om skadelige fiskerisubsidier. Dette er godt nytt for bærekraftige fiskeribestander i verdens hav og internasjonalt samarbeid, sier hun.

– Avtalen om fiskerisubsidier er et viktig gjennombrudd som viser at det er mulig å komme til enighet om spørsmål hvor partene i utgangspunktet og gjennom flere år har stått langt fra hverandre, sier Huitfeldt.

– Siden det ikke gjøres noen forskjell på størrelsen på båtene, og spesielt båter fra industrialiserte land som har svære subsidieprogrammer og som historisk og i dag har et stort ansvar for overfiske, vil avtalen ende opp med å beskytte store båter, heter det i en uttalelse fra Attac.

– Vi kommer ikke til å redde havet og fiskebestanden med en avtale i WTO som i hovedsak er skapt for økt grensekryssende handel med reduserte handelsbarrierer, heter det videre.

Forslag om å utvikle globale verktøy for raskere å kunne fordele tester og behandlingsmåter, er ikke en del av den nye avtalen.

Leger Uten Grenser beskriver dette som «en ødeleggende global fiasko» for menneskers helse.

Rolv Rynning, som er internasjonal rådgiver i Fagforbundet, er også kritisk.

– Igjen viser WTOs ministerkonferanse at EU, USA, Storbritannia og Sveits bryr seg mer om sin egen legemiddelindustri enn de bryr seg om folks liv i fattige land, sier han.

– WTO har igjen mislykkes i å ta tak i den strukturelle ubalansen i det globale handelssystemet for mat, sier hun.

– I stedet for å imøtegå krisene rettferdig og bærekraftig, gjør stormaktene i WTO mer av det de alltid gjør; øke plass for egne økonomiske interesser, mens de stikker kjepper i hjulene for offentlige matlagre og støtte til innenlandsk matforsyning, sier Skarrud.

– Den pakken av avtaler dere nå har kommet fram til, vil utgjøre en forskjell for livet til mennesker verden rundt. Utfallet viser at WTO faktisk er i stand til å svare på vår tids kriser, sa hun natt til fredag.

WTO regnes for å være en svært tungrodd organisasjon, og avtaler forutsetter tilslutning fra samtlige medlemsland. Den siste forhandlingsrunden ble innledet søndag og skulle etter planen ha vært avrundet onsdag.

Forrige gang WTOs handelsministre møttes var i 2017 i Buenos Aires, der det ikke ble oppnådd enighet om noen viktige avtaler.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) gleder seg over den nye avtalen.

Attac, som samler flere norske organisasjoner, er derimot ikke imponert over den nye avtalen.

WTO-landene ble også enige om en avtale som til en viss grad avregulerer patentrettigheter på vaksiner. Land som Storbritannia og Sveits, som har en stor legemiddelindustri, har lenge kjempet mot og hevder at det vil få følger for utviklingen av nye vaksiner i framtida.

WTO-landene ble også enige om en avtale om matsikkerhet, et svært aktuelt spørsmål som følge av klimaendringer og krigen i Ukraina. Leder i Attac Norge, Hege Skarrud, er ikke imponert.

WTOs generaldirektør Ngozi Okonjo-Iweala er imidlertid svært godt fornøyd med avtalene som ble inngått under den siste forhandlingsrunden.

(©NTB)