Hårfunn tilhører en annen moduskandidat
En DNA-analyse har indikert at et hårstrå som muligens er handlingsrelevant, kan tilhøre en av de andre moduskandidatene i Tengs-saken.
Birgitte-saken: Høsten 1997 ruslet en rusmisbruker inn på et sosialsenter i Oslo. Da forteller vedkommende at han visste hvem som drepte Birgitte Tengs, melder TV2.
Det han sa, var at en annen rusmisbruker hadde fortalt ham på en fest at det var han stod bak drapet.
Seks år senere ble det gjennomført en DNA-undersøkelse som fikk politiet i Haugesund til å sperre opp øynene, skriver kanalen.
Ingen av de to rusmisbrukerne, verken han som tipset eller han som ifølge tipset hadde sagt at han drepte Tengs, lever i dag.
Det var dr. Walther Parson ved instituttet GMI i Innsbruck i Østerrike som gjorde undersøkelsene og analyserte noen hårstrå opp mot moduskandidaten.
Da resultatet kom, ble det avklart at markørene var helt like som rusmisbrukeren på syv av åtte punkter, skriver TV2.
Svarene fra denne analysen ga ikke noe entydig svar, men Parson konkluderte med at rusmisbrukeren trolig kunne utelukkes.
– Vi har registrert at GMI mener dette håret både kan – og deretter mest sannsynlig ikke kan – stamme fra en annen såkalt moduskandidat. Hårene funnet i Tengs sin hånd, samt truse er naturligvis særlig interessante for oss, sier Kristensen til TV2.
Grunnen til dette er at forsvarerne, i motsetning til påtalemyndigheten, mener de «åpenbart er gjerningsrelevante».
Med det mener de at hårene havnet på åstedet i forbindelse med selve drapshandlingen.
I dag skal nettopp Parson sette seg i vitneboksen i Haugaland og Sunnhordland tingrett i Haugesund, melder kanalen.
