Finanstilsynet: Krig, høy inflasjon og korona truer norsk økonomi

Økonomi og næringsliv: – Faren for at vi skal få finansiell ustabilitet har økt. Det er mange risikofaktorer bak denne vurderingen, sa generaldirektør Morten Baltzersen i Finanstilsynet da han redegjorde for hovedkonklusjonene i tilsynets siste rapport om norsk økonomi – Finansielt utsyn.

Krigen i Ukraina og de dramatiske ringvirkningene den har på økonomisk aktivitet og prisvekst, slår allerede nå kraftig inn i norsk og internasjonal økonomi og kan få enda større virkninger. I tillegg peker Baltzersen på faren for at cyberangrep mot finanssystemet skal bli en del av krigføringen og virkningene internasjonalt av koronapandemien.

Den helt spesielle situasjonen har gitt økt fare for stagflasjon – som inntreffer når økonomien stagnerer samtidig som inflasjon og renter holder seg høyt – internasjonalt og dermed også i Norge. Da vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester.

– Norge vil bli rammet om dette skulle skje. Dette er ikke en prognose, men vi må ta innover oss at dette en et mulig utfall, sa Baltzersen.

Kjernekapitaldekningen er høy og inntjeningen god. Men høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden framover. Den siste stresstesten av norske banker viser at tapene kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.

– Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene, sier Baltzersen.

Rentebelastningen de vil måtte tåle ved en renteøkning på 5 prosentpoeng fra nullnivået vi har bak oss, øker fra 12,2 prosent til nesten 32 prosent av disponibel inntekt.

– Det sier mye om hvordan effekten kan bli for denne delen av husholdningene. Når gjelden er konsentrert om en del av befolkningen, så er sårbarheten større enn man får inntrykk av når man bare ser på husholdningene under ett, poengterte han.

– Vi har et godt utgangspunkt, med solide banker som har god lønnsomhet. Men gjeld og høye priser på næringseiendom gjør oss sårbare. Her er det betydelig fallhøyde. Skulle vi bli rammet av dette, blir ringvirkningene store. Bankene må ta høyde for den risikoen, konkluderte Baltzersen.

Samtidig er aktiviteten svært høy, og myndighetene i hele den vestlige verden forsøker å bekjempe galopperende inflasjon med raske og kraftige renteøkninger.

Norske banker er i utgangspunktet solide, lønnsomme og godt rustet til å møte vanskeligere tider, men utfordringene vi står overfor nå er av en helt annen karakter enn dem vi møtte under koronapandemien. Bankene er sårbare for et kraftig økonomisk sjokk, understreket avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.

Finanstilsynet er dessuten klar på at det er betydelig fallhøyde når en tiårsperiode med kraftig vekst i prisene på næringseiendom nå synes å være over. Samtidig er det fortsatt høy gjeldsbelastning i norske husholdninger. Hver femte husholdning – til sammen rundt 500.000 – har omtrent halvparten av den samlede gjelden i husholdningene.