Enorme muligheter for utbygging av vannkraft

Strømkrise: De undersjøiske eksportkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (Nordlink) har doblet eksportkapasiteten fra prisområdet NO2, som Rogaland er en del av, skriver Aftenbladet.

Totalt er kapasiteten fra NO2 hele 5200 megawatt. Det betyr at kablene i teorien kan eksportere 47,3 TWh (milliarder kilowattimer), altså mer enn produksjonskapasiteten er på med 34 TWH, melder avisa.

I tillegg er det planlagt en enorm økning i strømforbruket ved elektrifiseringen av installasjoner i Nordsjøen og norsk industri.

Men hvor skal strømmen komme fra?

Havvind er ustabilt og ligger mange år frem i tid. Havvind medfører også vesentlig høyere strømpriser enn det vi er vant med i Norge. Vindkraft på land har også slike begrensinger.

Subsidiene som vindkraft også er avhengig av for å realiseres, gir dårlig samfunnsøkonomi på både kort og lang sikt.

Det mest fornuftige da er å bygge ut mer vannkraft, og her finnes allerede planer klare flere steder i Rogaland, skriver Aftenbladet. Dette er prosjektene det snakkes om:

* Utbygging i nedre del av det vernede Åbødalsvassdraget, slik Sauda-ordføreren har foreslått.

* Suldalslågen kan bygges ut ved å demme opp Suldalsvatnet og la alt vannet gå gjennom Hylen kraftstasjon.

* 60 meter høy dam i Kvilldalsdalen for å lage magasin i Lauvastølvatnet ved Kjetilstad i Suldal.

* Utbygging i Vormedalsheia i Hjelmeland, men det vil gå ut over lakseelva Vormo som renner gjennom Vormedalen.

* Granefossen, Hiafossen og Sendingfossen i Viglesdalen.

* Rykanfossen, Sandvassåno og Sandvatnet i Lyngsheia.

* Varig vern av Frafjordvassdraget kan oppheves. Da kan dalen overfor Månafossen i Gjesdal demmes opp til et kjempemagasin.

* Dirdalselva i Gjesdal, hvor det var store planer for få år siden.

* Bjerkreimsvassdraget, som er delvis vernet.

Utbygging og modernisering av eksisterende kraftverk vil også gi stor gevinst.

For å kunne løse denne krisen, må vi imidlertid godta noe mer naturinngrep og det er her konfliktene oppstår.