Energiprisene tvinger KFUM til å øke treningsavgiften: – I beste fall dobbeltmoralsk

Politikk: – De langsiktige konsekvensene er jeg veldig redd for. Nå må politikerne våkne. Alarmlampene lyser, sier Stenberg til NTB.

Han styrer klubben på Ekeberg i Oslo hvor prisen per spiller i høst skrus opp med 250 kroner. Det er ifølge klubben en firedel av den ventede økte kostnaden.

Hovedutgiften til KFUM er gass. Det brukes til å holde i gang kunstgressbanene gjennom vinteren. Regjeringens støtteordning for idrett og frivillighet gjelder ikke andre energiformer utover vanlig strøm.

– Det er ganske spesielt at én type energi gjør at noen barn får støtte, mens andre blir utelukket, sier Stenberg.

– Det er i beste fall dobbeltmoralsk.

I dag får idrettslag kompensert 80 prosent av en gjennomsnittlig strømpris på over 70 øre kWh. Men støtten omfatter altså ikke gass. Kulturdepartementet opplyste nylig til TV 2 at det i øyeblikket ikke er aktuelt å se på en ny støtteordning.

– Det er ingen i Norge – ikke privatpersoner, næringsliv eller andre – som får dekket utgifter knyttet til gass. Det at staten går inn og dekker en kostnadsøkning, er jo ikke noe vi gjør til vanlig. Vi gir strømstøtte fordi situasjonen er helt ekstraordinær og fordi vi er opptatt av å ivareta unge, frivilligheten og idretten, skriver statssekretær Gry Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementet i en epost til NTB.

KFUM opplyser at de i fjor hadde et underskudd på 1 million kroner. Det kom i hovedsak på grunn av fra økte gasspriser.

Situasjonen er fortvilende på Ekeberg.

– Vi er bekymret for frivilligheten. Det blir for dyrt å være med. Jeg er redd for ungene, og da forsvinner også foreldre og frivillige. Jeg er redd for at folk går lei. Det å hele tiden kjempe mot denne type kostnader som er så svære, er en gigantutfordring. Å dekke det inn med mer vaffelsalg, dugnader, turneringer og dopapirsalg … Det er begrenset hvor lenge man klarer å tyne det, sier Stenberg.

– Dette er ingen lett situasjon – ikke for idretten, ikke for familier, ikke for næringsliv eller kultur. Vi må kutte strømforbruket, og jeg vet at klubbene gjør det de kan for å skjerme barn og unge, og det er jeg glad for. Frivilligheten og idretten har fått strømstøtte siden desember 2021. Det er ellers bare privatpersoner og deler av landbruket som har fått tilsvarende ordninger, skriver Haugsbakken.

Det er ikke bare sin egen klubb Stenberg er bekymret for.

– Én ting er KFUM. Vi er en sterk og stor klubb. Jeg er veldig bekymret for de mindre miljøene. Å skaffe 70.000 kroner i en liten klubb kan velte lasset.

– Flere vurderer å stenge ned tidlig i høst og si velkommen tilbake til våren. Noen tenker å la det stå til så lenge man kan betale, og hvis ikke får man stenge, sier han.

Haugsbakke mener ordningen er god nok.

– Vi kommer til å fortsette å stille opp for idretten gjennom vinteren ved å ta en stor andel av regninga. Jeg vet at klubbene og lagene jobber for å kutte i strømkostnadene, uten at det skal gå ut over barna. Jeg mener denne ordningen vi har laget, er god, skriver Haugsbakken og kommer med et eksempel.

– Hvis for eksempel et idrettslag får en strømregning på 100.000 kroner med en gjennomsnittspris på 435 øre per kWt, vil de få 67.000 kr i strømstøtte.

Stenberg anslår, avhengig av når frosten kommer, at energikostnadene vil bli omkring 1,2 millioner kroner mer enn budsjettert for 2022.

Tidligere i år satte regjeringen av en egen pott for idretten og frivilligheten. Norges idrettsforbund har bedt om å få dekket 90 prosent av alt som kommer over 50 øre per kilowattime (kWh).

Stenberg har pratet med flere klubber i Oslo og omegn.

(©NTB)