Menu
Til tross for de pågående fredsforhandlingene med Taliban, rammer krigen stadig flere afghanere. Flyktninghjelpen ber landene som har deltatt i krigen om å stille opp for ofrene. Bildet viser åstedet for et angrep i Kabul i midten januar. Foto: AP / Rahmat Gul /NTB scanpix

Egeland med appell: -Vi må ikke svikte afghanerne

Flyktninghjelpen ber landene som har deltatt i krigen i Afghanistan om å stille opp for sivilbefolkningen. Økt konfliktnivå driver stadig flere på flukt.

Av NTB | 13.02.2019 08:17:46

Krig og konflikter: – Landene som har vært direkte involvert i krigen, må ikke vende ryggen til de sivile som har betalt den høyeste prisen for 40 år med vold, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som er på besøk i Afghanistan.

1,5 millioner mennesker er internt fordrevet og Flyktninghjelpen advarer om at antallet har økt ettersom krigen er blitt mer intens. Dette har skjedd samtidig med at det pågår forsøk på få til en fredsavtale.

Organisasjonen peker på en rad dystre fakta om landet, der USA og andre vestlige land i 2001 hjalp en allianse av krigsherrer og opprørere til makten.

17 millioner, nesten en tredel av Afghanistans innbyggere, bor i konfliktrammede områder. Rundt 6,3 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, og 60 prosent av dem er barn. 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne og 2,6 millioner er på randen av sult.

I løpet av 2018 ble 1.150 skoler angrepet eller okkupert, og dermed mistet ytterligere en halv million barn mulighet til å gå på skole, ifølge Flyktninghjelpen.

– Afghanerne på landsbygda har levd med skiftende frontlinjer i årtier og lengter etter sikkerhet, en mulighet til å vende tilbake til sine hjemsteder og til å skaffe seg et levebrød igjen, sier Egeland.

Rundt 35 medlemmer av de afghanske sikkerhetsstyrkene blir nå drept daglig, og president Ashraf Ghani opplyste i forrige måned at 45.000 politifolk og soldater var drept siden han tiltrådte i 2014.

Amerikanske myndigheter og Taliban har innledet forhandlinger, og planen er at partene skal møtes igjen i Qatars hovedstad Doha i slutten av denne måneden.

Haqqani-nettverket anklages for noen av de mest brutale terroraksjonene i Afghanistan, blant annet angrepet mot Serena Hotel i Kabul i 2008, der daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre befant seg og den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.

Taliban ber om at Haqqani løslates, men det blir avvist av en talsmann for president Ashraf Ghani.

USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad har lagt ut på en rundreise til seks forskjellige land for å forberede fredssamtalene med den afghanske opprørsgruppen.

USA har planer om å trekke ut halvparten av sine 14.000 soldater fra Afghanistan, men Khalilzad har gjort det klart at dette avhenger av situasjonen på bakken og at Taliban må forhandle også med den afghanske regjeringen.

Hjelpeorganisasjonen mener krigens ofre i løpet av fjoråret ble stadig mer neglisjert og påpeker at mange av dem befinner seg i områder som er vanskelig å nå. Egeland oppfordrer landene som har deltatt i krigen til å øke støtten til de sivile.

Regjeringen i Kabul har nå bare kontroll eller innflytelse over 53,8 prosent av landet, mens Taliban stort sett styrer i de øvrige områdene, går det fram av den siste rapporten fra USAs spesialinspektør for Afghanistan, John Sopko.

Tirsdag gjorde Taliban kjent sitt forhandlingsteam, som omfatter den fengslede opprøreren Anas Haqqani. Hans bror Sirajuddin er leder for det mektige Haqqani-nettverket og nestleder i Taliban.

Taliban nekter å forhandle med den afghanske regjeringen, som de anser som «løpegutter» for amerikanerne.

(©NTB)

Flere nyheter: