«Caro» hyller Sjögren for tale før straffedramaet

Sport: Hun ble kåret til kampens spiller etter å ha herjet med motstanderen i VM-åttedelsfinalen og pepret det australske målet med avslutninger. Ingen av dem ville inn, selv ikke kjempeskuddet som traff innsiden av stolpen, før hun iskaldt satte inn det første straffesparket.

– Det var utrolig bra det Martin gjorde i ringen før vi gikk ut til straffekonkurransen. Han sa at uansett hva som skjer så har vi gjort en fantastisk jobb og at han var superstolt av oss, at vi vinner sammen og om det ikke skulle gå så bra så taper vi sammen også. Da tror jeg alle bare slapp ned skuldrene, sa hun i intervjusonen.

– Det var ingen som satte spørsmålstegn og lurte på om de skulle bomme, det var bare å sette ballen. Vi gjorde alt rett, og det fikk vi betalt for.

Hun ristet av seg ankelskaden hun pådro seg mot Sør-Korea og løp kilometer etter kilometer. Hun fyrte også av skudd etter skudd. Hele 11 avslutninger ble hun registrert med i FIFA-statistikken, men ingen av dem gikk i mål.

Bokstavelig talt stang ut var det på overtid i 2. omgang, da hun skrudde ballen i innsiden av stolpen. Den trillet langs linja før den ble klarert.

– Jeg ventet bare på at nettet skulle riste, for jeg tenkte at den går jo i mål. Det ble litt nedtur da den ikke gikk inn, men etter Australias utligning våknet vi og tok tilbake kampen. De ble litt passive, mens vi begynte å spille fotball igjen og holdt trøkket oppe matchen ut, sa hun.

– De fikk et rødt kort som selvfølgelig hjalp oss litt, men det var kult at vi ikke sluttet å spille fotball. Det er nervepirrende med straffer, men vi viste at vi er en gjeng med kalde fisk som tåler presset.

Hun merket at Australia trakk seg tilbake og satset på straffespark da laget måtte avslutte med ti spillere.

Graham Hansen satte selv inn straffen som ga 1-0. Etter at Sam Kerr skjøt Australias første straffe over scoret også Guro Reiten, Maren Mjelde og Ingrid Syrstad Engen for Norge, mens Ingrid Hjelmseth reddet et australsk skudd slik at Norge vant 4-1.

– Jeg tror ingen av oss kjenner de er slitne før om et par timer. Akkurat nå er det bare lykkerus, med utrolig glede og stolthet over det vi har fått være med på. Det er dette vi spiller fotball for. Det var to lag som kjempet hardt og hadde hver sin omgang, men jeg synes vi vant fortjent etter å ha vært sterkere i ekstraomgangene, sa hun.

Hun følte seg ganske trygg på at ankelskaden ikke skulle stoppe henne.

– Da jeg kunne gjennomføre siste trening, følte jeg at det kom til å gå. Jeg vil takke medisinerne våre veldig, for uten dem hadde jeg ikke stått på banen i dag. Det er ikke bare oss utpå banen, vi har mange bak oss, og alle på benken heier oss fram.

– Jeg følte nesten litt skyld for at vi måtte spille 120 minutter fordi jeg ikke greide å sette noen av sjansene, selv om jeg skapte mange av dem selv. Jeg skapte sjanser for andre også, så det var ikke bare jeg som kunne scoret. Men vi hadde litt stang ut i dag. Jeg håper det blir stang inn neste gang, sa hun.

– Det var kult at vi klarte å holde det mentale overtaket. Vi så at de lå der og var dødsslitne før straffekonken. Vi var også slitne, men vi bestemte oss for ikke å vise det. Vi gikk og sa til hverandre at dette går bra, og det gjorde det.

(©NTB)