Aktor ber om tvungent psykisk helsevern for Tor Kjærviks drapstiltalte sønn

Kriminalitet og rettsvesen: Statsadvokat Sturla Henriksbø har før og gjennom hele rettssaken holdt det åpent om den 37 år gamle sønnen til Kjærvik bør vurderes som utilregnelig. Da han startet sin prosedyre i Romerike og Glåmdal tingrett onsdag, ba imidlertid Henriksbø domstolen om å kjenne den tiltalte for utilregnelig.

– I denne saken har tiltalte forklart i retten om psykisk sykdom og psykoseutvikling som peker mot at han var psykotisk på handlingstiden, sa statsadvokaten.

Han viste til at de rettsoppnevnte sakkyndige, som har kartlagt 37-åringens helsetilstand, med styrke fortalte retten at han lider av kronisk paranoid schizofreni og at han var svært syk etter drapet.

– Jeg mener det er tvil om han var tilregnelig eller ikke, og da må man legge den tvilen til grunn. Vi kan ikke legge bort usikkerheten om at tiltalte var psykotisk på handlingstiden, sa statsadvokaten.

Etter drapet på Røa 12. april i fjor forlot sønnen farens bolig og ringte politiet hvor han klart og sammenhengende fortalte at han hadde skutt faren, og at han ville melde seg. Etter kort tid i varetekt hadde han en psykisk kollaps og ble overført til sikkerhetsavdelingen på Blakstad sykehus, hvor han fremdeles bor.

– Tor Kjærvik ble bare 70 år. Tross sykdom hadde han flere gode år foran seg. Han ble skutt av sin eneste sønn på en måte som bare kan karakteriseres som en ren henrettelse, sa Henriksbø i prosedyren.

Kjærviks samboer gjennom 29 år, Merete Bertheussen, var vitne til drapet og overlevde drapsforsøk på seg selv etter å ha blitt skutt etter med åtte kuler.

Halvannet år etter drapet bor hun fremdeles i leiligheten som var åstedet, bundet av at hun kun har borett på stedet, mens Kjærviks sønn er tilgodesett med to tredeler av arven, deriblant leiligheten.

Statsadvokaten mener derimot at drapssaken er et klart eksempel på at domstolen har mulighet til å fradømme en gjerningsmanns arverett, selv om han erklæres utilregnelig av retten.

– Selv om Tor Kjærvik ble drept av sin sønn, som han var glad i, så var handlingen grotesk. Jeg mener det er støtende for allmennheten og Merete Bertheussen dersom den tiltalte nå skulle arve ham og samtidig nekte Bertheussen å flytte fra boligen som nå er et åsted, sa Henriksbø.

Bistandsadvokaten for Kjærviks samboer, Merete Bertheussen, er Ellen Holager Andenæs. Hun tok opp aktors poeng og sa det var et under at Bertheussen overlevde drapsforsøket.

– Å eie en bolig sammen med tiltalte anser hun for å være en umulighet. Det er jo ham hun frykter skal komme tilbake og fullføre det han forsøkte på, sa Andenæs.

I henhold til de nye, og strengere, reglene for å erklære noen for utilregnelig, hadde Henriksbø gjennom hele saken holdt det for åpent at sønnen, til tross for diagnosen, kunne dømmes som om han var ansvarlig for drapet. I prosedyren var han derimot klar i sitt råd til dommerne.

Under prosedyren sa aktor at dersom dommerne likevel skulle konkludere med å dømme 37-åringen til fengsel for drap og drapsforsøket på farens samboer, så ville en straff på 19 år være en riktig reaksjon. Retten måtte likevel legge den tiltaltes psykiske sykdom til grunn.

Da rettssaken startet svarte også 37-åringen at han ikke ville gi fra seg denne retten, og at han fortsatt ville ønske å arve faren som han selv drepte.

(©NTB)