Menu
Tormod Heier ved Stabsskolen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Eksperter tror ikke Nato vil gripe inn etter rakettnedslag i Polen

Forsvarseksperter mener det er alvorlig at russiske raketter angivelig har slått ned i Polen, men tror ikke det vil utløse Natos artikkel 5.

Av NTB | 15.11.2022 22:41:17

Kriminalitet og rettsvesen: – Det er en veldig alvorlig eskalering, og det sier noe om hvor presset og sårbar Putin er og hvor mye han er villig til å risikere for Ukraina, sier Tormod Heier, professor ved Stabsskolen, til NTB.

– Putin er villig til å gå mye lenger i risiko enn Vesten og rammer Vesten der de er mest sårbare, nemlig samholdet, sier han.

Ifølge en amerikansk etterretningskilde er det russiske raketter som har slått ned på polsk side av grensa til Ukraina og drept to personer.

– Det vil være den største krisen Nato har stått overfor etter den kalde krigens slutt. Det er fordi russiske missiler har krenket et Nato-lands territorium og drept Nato-lands innbyggere, sier han.

Ifølge polske medier skal to raketter ha slått ned ved grenselandsbyen Przewodów, der korn ble tørket. Russlands forsvarsdepartement avviser at de har utført noe angrep nær den ukrainsk-polske grensa og kaller påstandene en provokasjon.

Likevel mener han det trolig ikke vil utløse artikkel 5 i Nato-traktaten, som sier at et angrep på ett land er et angrep på alle.

– Jeg tror det er naturlig å anta at kanalene mellom Washington og Kreml er åpne og at det foregår et arbeid for å avklare, understøttet av vestlig etterretning, om dette var en villet handling eller et uhell. Hvis det viser seg at det var en villet handling, må det ses på som en alvorlig russisk eskalering som har til hensikt å gjøre en ting, rett og slett å teste samholdet i Nato, sier Heier.

– Veldig mange vil ikke synes at denne hendelsen er stor nok til å utløse artikkel 5, legger han til.

– Det er i den gråsonen russiske myndigheter liker best å ha sine motparter, for da stilles de i et dilemma hvor man risikerer å eskalere situasjonen hvis man svarer, og viser svakhet hvis man ikke gjør det, sier Heier.

Heller ikke førsteamanuensis Paal Sigurd Hilde ved Forsvarets høgskole tror missilnedslagene i Polen vil utløse artikkel 5.

– Så lenge Russland ikke bevisst har angrepet et Nato-land, har Nato ingen interesse av å bli involvert i konflikten i Ukraina. Hvis Nato blir involvert, vil det enten tvinge Russland til å trekke seg kjapt ut og gi seg, eller til å bruke kjernevåpen, sier Hilde.

Den polske presidentens kontor skriver tirsdag kveld på Twitter at Polen har satt i gang analyser av om artikkel 4 i Nato-traktaten skal utløses.

– Hvis det viser seg at missilene er russiske, er det i mine øyne sannsynlig at Polen går til Nato og ber om artikkel 4-konsultasjoner, sier Hilde.

– Poenget er å understreke at det har skjedd noe alvorlig som er en potensiell trussel mot et medlemslands sikkerhet, sier Hilde.

Dersom det blir kalt inn til konsultasjoner, vil Nato trolig følge opp med en erklæring der Russland tydelig fordømmes, tror Hilde.

– Det er også mulig man tar en beslutning om å styrke tilstedeværelsen i Polen, for eksempel ved at andre Nato-land sender luftvernsystemer eller fly for å styrke Polens evne til å hindre at noe slikt skjer igjen.

– Hvis de nøler eller ikke treffer med en respons som er tilstrekkelig egnet til å sende et kraftfullt svar tilbake, vil med en gang troverdigheten begynne å forvitre, sier Heier.

– For USA er dette en veldig alvorlig situasjon, sier han.

Han antar at et svar fra USA vil være å vise mer tilstedeværelse nær Russland i Nato-land.

– For hvis ikke USA svarer på dette med økt synlighet og tilstedeværelse, er det i seg selv et signal på svakhet, sier Heier.

– Det er liten grunn til å tro at det er et overlagt angrep. For det første har missilene truffet på et sted det ikke gir militær mening å angripe. For det andre er nok ikke Russland interessert i en eskalering og å trekke Nato-land mer direkte inn i krigen.

Haga viser til at missilene har truffet en polsk landsby som ligger langt fra viktige veier og jernbane, 7 mil fra den ukrainske grensebyen Lviv.

Også forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier det kan dreie seg om raketter som havnet på avveie, eller raketter som ble skadd av et luftvernsystem.

– Det er det jeg tror og håper er tilfellet, sier Nupi-forskeren.

– De polskukrainske grenseområdene er grisgrendte strøk, så det er mistenkelig at missilene treffer landsbyer der det bor folk i stedet for åpne landskaper. Så det store spørsmålet er om det er en overlagt handling, sier Heier.

Heier sier at rakettnedslaget uansett er en veldig alvorlig eskalering av situasjonen og noe som vil fremtvinge et svar fra USA og Nato.

Heier sier at Russland uansett har fått Nato og USA inn i en gråsone mellom krise og krig hvis det stemmer at det var russiske raketter som slo ned.

Hilde tror i stedet Polen vil be Nato kalle inn til såkalte artikkel 4-konsultasjoner, altså at partene rådslår med hverandre.

Tormod Heier mener USA kommer til å vise et fast lederskap i håp om å holde Nato samlet og unngå at alliansen nøler.

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen mener det er mest sannsynlig at missilnedslagene i Polen er et uhell.

– Lviv har vært under angrep fra mange missiler i dag. Det har vært skutt mye luftvernmissiler fra ukrainsk side, så det kan også være ukrainske luftvernmissiler som har ramlet ned. Det klokeste nå er å ha is i magen og se hva polske myndigheter kommer med, sier han.

Flere nyheter: