Forsvarer i Vollen-drapet betegner tidligere rettssak som justismord

Medisin og helse: Aktor i saken etter drapet i Vollen i Asker ber om overføring til tvungent psykisk helsevern for den tiltalte, som ifølge de sakkyndige hadde schizofreni, den mest alvorlige formen for psykose.

– Hun har altså gjort det, men kan ikke straffes, sa aktor, statsadvokat Erik Førde, i sin prosedyre.

Siden dommen i 2016 har tiltalte byttet juridisk kjønn og tiltales nå som en 23 år gammel mann.

Aktor tok blant annet for seg om drapet var begått med overlegg og sa at «selv folk som er psykotiske, kan ha en idé i hodet».

– Men det betyr ingenting, understreket han.

Bakgrunnen for den nye rettssaken er at det nå er enighet om psykose, og at gjerningspersonen dermed ikke skulle ha vært kjent tilregnelig og dømt til forvaring. Det var første gang i Norge at et barn ble dømt til denne tidsubestemte straffen.

– I forrige rettssak var det omfattende vitneførsel av sakkyndige og behandlere, og journalnotater underbygget at min klient var schizofren og utilregnelig, sier forsvareren til NTB.

– Likevel la påtalemyndigheten ned påstand om forvaring og hevdet at klienten var tilregnelig. Nå viser det seg at dette var feil. Og da mener jeg at det som skjedde den gangen, ikke bare var et justismord, men et forsettlig justismord. Man hadde opplysningene og valgte å se bort fra det og ikke la tvilen komme den tiltalte til gode, slik man skal, fortsetter hun.

– Jeg synes at justisfeil er en bedre betegnelse. Når påtalemyndigheten ber om gjenåpning, er det fordi man mener at den forrige saken ble avgjort feil. Så det har vært gjort en feil, nå er den forhåpentligvis rettet opp, sier han til NTB.

Han sier at det som nå er annerledes, er at de rettsoppnevnte sakkyndige har kommet til en helt annen konklusjon enn sist.

– Jeg vil understreke at de forrige sakkyndige også gjorde en samvittighetsfull jobb. Det er ikke det dette handler om, men rett og slett litt forskjellig metodikk og litt forskjellige vurderinger, sier Førde.

– Vi fikk noen veldig tydelige råd fra de forrige rettsoppnevnte sakkyndige. De forholdt både påtalemyndigheten og retten seg til. Så viser det seg at de rådene ikke var like gode, når man ser det i dag, kommenterer statsadvokaten.

Kim Ellertsen har vært bistandsadvokat for de pårørende til Anna Kristin Gillebo Backlund. Han oppfordret i prosedyren retten til å komme med en grundig begrunnelse for veien til avgjørelsen – som etter alle solemerker vil bli at den tiltalte ikke kan straffes for drapet.

– Spørsmålet om hva som skjer om tre år vil man få det endelige svaret på om tre år, sa bistandsadvokat Ellertsen.

– Men det er hele tiden et informasjonsbehov for dem som sitter igjen. Mitt mandat slutter etter at den saken er ferdig, men loven om tvungent psykisk helsevern har en bestemmelse om en informasjonsplikt fra den ansvarlige i psykiatrien som vil bli forfulgt fra denne siden, sa han avslutningsvis i prosedyren.

Den gjenopptatte rettssaken startet onsdag i Eidsivating lagmannsrett, satt i Borgarting lagmannsretts lokaler i Oslo, og ble avsluttet med prosedyrer fredag. Nå skal lagmannsretten vurdere saken, og dommer Cathrine Fossen varslet at det ikke skal ta så altfor lang tid.

De sakkyndige, psykiaterne Synne Sørheim og Kjersti Anne Lyngstad, har konkludert med at den da 15 år gamle jenta må ha vært psykotisk under drapet på miljøarbeider Anna Kristin Gillebo Backlund på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen i Asker tirsdag 28. oktober 2014.

Også forsvareren, advokat Cecilie Nakstad, la ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. Hun understreker at hun hele tiden har ment at klienten har vært schizofren.

Aktor Førde sier han ikke er glad i betegnelsen justismord.

Aktor stilte i prosedyren spørsmål om påtalemyndigheten burde hatt dette tidligere.

Tvungent psykisk helsevern kan ilegges for maksimalt tre år, men kan forlenges ved ny dom dersom det fortsatt er nødvendig av hensyn til samfunnsvernet.

(©NTB)