Budsjett får kritikk for skatteøkninger og bistandskutt

Ulykker og naturkatastrofer: Det foreslåtte statsbudsjettet legger opp til at CO2-avgiften økes med 21 prosent og en gradvis opptrapping til 2.000 kroner for hvert tonn med CO2-utslipp i 2030. Med virkning fra og med i dag økes utbytteskatten. I tillegg kommer den velkjente utvidelsen av grunnrenteskatten til å gjelde også havbruk og vindkraft, og formuesskatten økes med 2,4 milliarder kroner i året.

Økningen i grunnrenteskatten ventes å være den mest virkningsfulle: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) anslår at den vil øke statens inntekter med 33 milliarder kroner.

– Hvis vi skulle tatt inn dette på en annen måte, måtte hver person over 16 år betalt 7.000 kroner mer i skatt, sa Vedum i sin finanstale til Stortinget.

Det blir en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn. NHO anslår den samlede økningen i skatteregningen for bedriftene til 47 milliarder kroner.

– Regjeringen er altfor optimistisk med tanke på hvor godt det kommer til å gå i økonomien. De har ikke tatt inn over seg hvor vanskelig 2023 blir. Alle må bidra, men å påføre bedrifter og eiere en enorm skatteregning på 47 milliarder kroner vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Avgiften på anleggsdiesel kuttes med 80 prosent, mens veibruksavgiften også senkes så det blir et fall i samlede avgifter på drivstoff.

Strømstøtten tar et jafs også av 2023-budsjettet: 44,7 milliarder kroner blir foreslått satt av til å videreføre den. Enslige forsørgere med lav inntekt får 11.500 kroner i økt barnetrygd. I tillegg kommer regjeringens varslede ferjepriskutt.

– Dette budsjettet er en innrømmelse av at skattenivået på rikdom var for lavt, og at oljeskattepakken var en stor feil. Nå skal vi flytte dem resten av veien, sier SVs Audun Lysbakken.

Han lover kamp om klimapolitikk og omfordeling.

– Norge er ikke i rute til å nå klimamålene. Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem. Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet, sier SV-lederen.

Lysbakken vil også kjempe for mer fokus på sosialpolitikken – med tiltak som billigere tannhelse og økt studiestøtte.

– Vi har altså rekordmange milliardærer med rekordstore formuer og overskudd på en rødgrønn regjeringsvakt. Så tar man med silkehansker i formuesskatten, og man rører ikke selskapsskatten, den står i ro, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

Høyre-leder Erna Solberg mener regjeringen dekker over økte utgifter med økte skatter, og avviser at det er et stramt budsjett.

– I Distrikts-Norge vil mange oppleve at arbeidsplassen deres blir litt mer utrygg, fordi det hentes inn mye penger derfra, og investeringer og nyskapning som skulle til, er lagt på is, sier hun.

KS er ikke fornøyd med budsjettet for kommunenes del.

– I sum ser vi nok at forventningene til hva kommunesektoren skal løse, ikke står til rammene i kommuneøkonomien, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Til tross for at det tidligere har blitt varslet kutt og nedskalering i statlige byggeprosjekter, øker utgiftene til det nye regjeringskvartalet med 10 milliarder kroner, mens prosjekter som Ocean Space Center og Vikingtidsmuseet på Bygdøy beholder sine bevilgninger.

– Det er mange krevende prioriteringer, jeg skal ikke lage en liste. Men vi har vært veldig tydelig på hva vi må prioritere. Og det er å gjøre grep som gjør at vi kan få ned prisveksten og styrke Forsvaret, sier Vedum.

Som varslet blir bistandsbudsjettet kuttet, med 2,4 prosent. Neste års bistandsbudsjett lander dermed på 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

– Dette kuttet er brutalt. I en tid hvor Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad, som får selskap av en rekke bistandsorganisasjoner i sin kritikk.

– Ja, de strammer inn, som de har sagt. De spiller på lag med Norges Bank sånn at de slipper å ta alt på renteøkning. Men det er mindre enn det Norges Bank nok hadde sett for seg og ønsket, sier han.

Finansdepartementets anslag i de såkalte nøkkeltallene har også vakt oppsikt. Der Norges Bank anslår at brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vil falle med 0,3 prosent i 2023, legger statsbudsjettet til grunn en vekst på 1,7 prosent. Anslagene for arbeidsledighet og prisvekst er også noe mer optimistiske enn Norges Bank og andre institusjoner. Under sin pressekonferanse torsdag ettermiddag måtte Vedum svare på flere spørsmål om dette.

– Skurrer det ikke, spurte Nettavisens journalist direkte.

– Heldigvis har vi et embetsverk som gjør sine analyser, basert på sin tradisjon og kunnskap, det er de analysene som ligger til grunn. Når Stortinget skal legge sine beregninger og anslag, bruker de også mitt embetsverk for å få sine anslag og sine beregninger. Det er et felles datagrunnlag, svarte finansministeren.

Samtidig legger forslaget opp til et kutt i inntektsskatten for de fleste lønnsmottakere. 4,5 milliarder kroner settes av til lettelser i skatten for dem som tjener under 750.000 kroner. Vedum anslår at det betyr 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 for en familie med to inntekter på 550.000 kroner.

Regjeringen er i mindretall på Stortinget og må søke støtte fra SV for å få budsjettet gjennom.

Rødt mener regjeringen burde vært tøffere i skattepolitikken, og kaller budsjettet «lite hjelpsomt» for mange.

Selv om budsjettet på forhånd var varslet å være stramt, øker statens utgifter kraftig. Blant dem som får mer, er Forsvaret, som får økt sin budsjettpost med 10 prosent – til 75,8 milliarder kroner. Kommunene skal få 2,6 milliarder kroner i frie inntekter for å dekke utgifter til blant annet flyktninger fra Ukraina. Grønne omstillingsprosjekter får 1,5 milliarder kroner ekstra.

Noen kutt i utgiftene blir det likevel. Blant annet kuttes opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år, noe som betyr et kutt på 200 millioner kroner. Det innføres moms på elbiler som koster over 500.000 kroner. Oslofjordtunnelen og en rekke andre store veiprosjekter må settes på vent på grunn av kutt i budsjettet, mens arbeidet med Ringeriksbanen og ny E16 flyttes tilbake til henholdsvis Bane Nor og Nye veier.

Forslaget kutter i oljepengebruken med 18,3 milliarder kroner. Det er et mindre kutt enn i fjor, noe økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole ikke er imponert over.