Makspris på 5,70 kroner søndag
Strømprisene når stadig nye høyder. Søndag kommer maksprisen opp i 5 kroner og 70 øre i Sørvest-Norge. Det er nesten det doble av Bergen og Oslo, og flere hundre ganger mer enn i Midt- og Nord-Norge.
Strømpriser: Det viser foreløpige tall fra nettsidene til strømbørsen Nord Pool.
I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 3,69 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir prisen 0,73 kroner og i Nord-Norge blir prisen 0,013 kroner.
Snittprisen i landet vil søndag ligge på 2,052 kroner per kWh. Det ville vært prisen om regjeringen hadde innført utjevning av strømprisene, slik at alle betalte det samme. Det vil regjeringen foreløpig ikke se på som en løsning.
Det er mange som har reagert på at statsminister Jonas Gahrs Støre (Ap) og hans regjering, uttaler at vi må tåle høye strømpriser for å vise solidaritet med; i prinsippet Tysk industri – og at regjeringen følger situasjonen nøye, uten at noe skjer.
Ap-nestleder Bjørnar Skjæran sier at partiet ikke vil ha energiutveksling sørover, bare nordover. Det er de siste årene investert 5,5 milliarder kroner for å kunne frakte strøm nordover i landet. Norge bør vise solidaritet med Europa, men Nord-Norge bør ikke vise solidaritet med Sør-Norge?
Strømselskapene som kommunene eier, henter enorme ekstrainntekter på strømkrisen. Da kan stille spørsmål ved moralen i å profitere på en krise og utsette egne innbyggere for en slik helt unødvendig belasting. Vannmagasinene blir tappet ned for profitt og helt uten tanke på innbyggerne. Slik kan vi jo ikke ha det!
Skulle man da ikke ta problemet ved roten og kreve at strømselskapene betaler størsteparten av overskuddet til Staten, slik man også skattlegger oljeindustrien. Petroleumsskatten gir en samlet skattesats på 78 prosent.
Det er snakk om naturresurser og energi, så hvorfor ikke skattlegge strøm på den samme måten? Ihvertfall når prisen overstiger eksempelvis 30 øre per kWh.
Høyere skatteinntekter på strøm ville gitt Staten finansiering til strømstøtte i langt større omfang, også for næringslivet. Dette burde da også vært en permanent ordning, som sikrer fremtidige investeringer og forutsigbarhet for næringslivet.
Alt dette kunne vært ordnet mellom staten og strømselskapet, slik at strømregningen ble lavere uten behov for noe mer byråkrati, søknader eller tilbakebetaling fra Staten.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) prøver seg på en forklaring om at politikk handler om prioriteringer og at de ikke kan bruke penger på støtte til næringslivet. Det har han åpenbart ikke grunnlag for å si i denne saken.
Dette sier han også selv om det er godt kjent at det så langt bare er en liten del av statens ekstrainntekter på strøm som så langt har gått til strømstøtte.
Regjeringen prøver seg også på en forklaring om at støtte til næringslivet vil skape press på økonomien med prisstigning som gir høyere renter og inflasjon. Det er selvfølgelig sterkt overdrevet.
Nå er det da høye strøm- og drivstoffprisene som er årsaken til prisøkningene i samfunnet de siste månedene. Et historisk kostbart landbruksoppgjør bidrar også til prisstigning.
Det underliggende problemet til kriser er imidlertid politikernes klimaambisjoner. Her settes det i gang prosjekter som man ikke har dekning for i energipolitikken. Vi øker forbruket av strøm uten å ha en plan for hvordan vi skal produsere mer. Strømkrisen oppsto lenge før krigen brøt ut i Ukraina. Dette har bare forsterket problemet, slik avtalen om eksport er innrettet nå. Den eksportavtalen må åpenbart reforhandles for å unngå slike utslag.
Mangel på handlekraft og egen politikk setter samfunnet i denne krisen. Krig i Ukraina og Putins handelskrig på gass, burde ikke være noe problem for Norge. Dette har vi muligheten til å løse. Det handler bare om lederskap og vilje. Ikke glem at ekstrainntektene på gass også er formidable.
Ved å redusere belastingen for næringslivet, reduserer man selvfølgelig også prisene og rentene går ned. Du trenger ikke være økonom for å forstå at prisene stiger når det blir dyrere å drive virksomhetene.
Dagens regjering svekker kjøpekraften til alle landets lønnsmottakere, de svekker konkurranseevnen til Norsk næringsliv og setter krokfot på det såkalte grønne skiftet.
Vi snakker med professor Hans Borge ved universitetet i Stavanger. Han er også med i Klimarealistene. Se intervjuet her:
