Økonomi og næringsliv: Meklingen starter mandag 2. mai og fristen for å komme til enighet er midnatt til 24. mai.

– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Det økonomiske tilbudet og innretningen på dette, var ikke mulig å akseptere, sier hun videre.

– Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, forteller statens personaldirektør Gisle Norheim.

– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind.

– Tilbudet fra staten tilsvarer resultatet i frontfaget, noe som ikke vil kompensere verken vårt krav om real økning i kjøpekraften eller etterslepet i forhold til privat sektor, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen.

Parat er det YS-forbundet som har flest medlemmer i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at et brudd var uunngåelig.

– Statens tilbud tok ikke høyde for den mindrelønnsutviklingen de statsansatte har hatt under pandemien. Vi har krevd økt kjøpekraft for våre medlemmer i staten, dette oppnådde vi dessverre ikke under forhandlingene, sier Olsen.

– Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Fellesorganisasjonen (FO) sier de sto for langt unna staten. De krever at alle deres medlemmer får reallønnsvekst og at oppgjøret får en tydelig likelønnsprofil gjennom sentrale tillegg, sier FO-nestleder Marianne Solberg.

Staten opplyser at de har tilbudt fagforeningsorganisasjonene en lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen, som i år er på 3,7 prosent.

Unio stat-leder Guro Lind mener også at statens tilbud var for dårlig. Hun er skuffet fordi hun mener at staten ikke tar stort nok ansvar for statlige ansatte.

YS Stat opplyser at de ikke har fått gjennomslag for noen av sine krav knyttet til lønn.

LO Stat mener staten vendte tommelen nedover til deres krav.

Økonomi og næringsliv: Partene hadde frist til midnatt til 1. mai, men ble ikke enige. De må derfor møte til mekling hos Riksmekleren.

– Jeg er overrasket over at det ble så vanskelig som det ble, og det er klart jeg er skuffet, sier Anders Kvam, forhandlingsleder for Akademikerne, til NTB.

De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne forhandlet på vegne av sine medlemmer i staten. Alle har brutt forhandlingene med arbeidsgiversiden som er representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Vi ønsket å få repetert den avtalen vi hadde med staten fra i fjor og få den inn i tariffavtalen som vi har med staten som arbeidsgiver, men vi kom ikke i mål, sier Kvam og tilføyer at avstanden mellom partene var stor på dette punktet.

– Jeg er forundret over at staten kan være så steile. Avtalefestet pensjon (AFP) er en naturlig del av en tariffavtale, mener Akademikernes forhandlingsleder.

– Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret, sier Leder i LO Stat, Egil André Aas i en pressemelding.

– Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, mener han.

Beklager

LO Stat, YS Stat og Akademikerne stat brøt først. Ettersom statens tilbud hadde forutsatt aksept fra alle fire hovedsammenslutninger, brøt også Unio, skriver departementet i en pressemelding.

– Fra statens side har vi jobbet hardt for å inngå en avtale med de fire hovedsammenslutningene, og vi har gjort flere forsøk på å komme motparten i møte. Jeg beklager sterkt at det til tross for dette ikke var mulig å komme til enighet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

Mekling

Meklingen starter formelt torsdag 2. mai og skal være avsluttet innen torsdag 23. mai ved midnatt. En eventuell streik vil altså først starte fredag 24. mai.

De statsansatte har sittet i forhandlinger siden 23. april.

Det jobber rundt 166.000 ansatte i staten.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør og handler stort sett om lønn, i tillegg ble partene under oppgjøret i fjor enige om at det i år også skal forhandles om enkelte elementer knyttet til pensjon.

Ifølge LO var det tre hovedgrunner til bruddet; En uavklart situasjon når det gjelder AFP, hvordan den totale økonomiske potten skal fordeles og manglende vilje til å rydde opp i forskjellene i offentlig sektor om variable tillegg skal inngå i pensjonsopptjeningen/pensjonsgrunnlaget.

– Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret, sier Leder i LO Stat, Egil André Aas i en pressemelding.

– Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, mener han.

Beklager

LO Stat, YS Stat og Akademikerne stat brøt først. Ettersom statens tilbud hadde forutsatt aksept fra alle fire hovedsammenslutninger, brøt også Unio, skriver departementet i en pressemelding.

– Fra statens side har vi jobbet hardt for å inngå en avtale med de fire hovedsammenslutningene, og vi har gjort flere forsøk på å komme motparten i møte. Jeg beklager sterkt at det til tross for dette ikke var mulig å komme til enighet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

Mekling

Meklingen starter formelt torsdag 2. mai og skal være avsluttet innen torsdag 23. mai ved midnatt. En eventuell streik vil altså først starte fredag 24. mai.

De statsansatte har sittet i forhandlinger siden 23. april.

Det jobber rundt 166.000 ansatte i staten.

(©NTB)