DNA-bevis kan bare tilhøre siktede
En ny rapport fra Danmark slår fast at DNA-beviset i Birgitte Tengs-saken med 95 prosent sikkerhet bare kan tilhøre to eller færre personer, ifølge TV 2s opplysninger.
Tengs-saken: Torsdag fremstilles mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs (17) i 1995, for videre varetektsfengsling. Han er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.
Ifølge mannens forsvarer, advokat Stian Kristensen, nekter han fremdeles kategorisk for å ha noe med disse drapene å gjøre, og han kommer til å begjære seg løslatt.
I sin påtegning til retten viser de, ifølge TV 2s opplysninger, blant annet til en ny ekspertuttalelse som styrker konklusjonene rundt DNA-funnet av siktede ytterligere.
Det er i hovedsak tre ting som danner grunnlaget for siktelsen mot mannen:
* DNA-funn på Birgitte Tengs’ strømpebukse
* 51-åringens straffehistorikk
* Manglende alibi natten da Tengs ble drept
DNA-funnet danner ikke en fullverdig DNA-profil, men er et såkalt y-kromosom som peker i retning av siktede eller andre personer i vedkommendes farslinje.
Da 51-åringen sist ble fengslet, i slutten av oktober, ble det kjent for offentligheten at en dansk DNA-ekspert hadde påvist en sjelden mutasjon som gjør at siktedes mannlige slektninger kan utelukkes.
TV 2 erfarer at påtalemyndigheten, i sin påtegning til retten denne uken, viser til en rapport som er ført i pennen av den samme DNA-eksperten.
Ifølge TV 2s opplysninger slår den fast med 95 prosent sikkerhet at maksimalt to personer kan passe til DNA-funnet. At det er mindre enn 15 personer som kan passe, er hele 99 prosent sikkert, ifølge rapporten.
Med andre ord er det en forsvinnende liten sannsynlighet for at DNA-sporet ikke tilhører den siktede 51-åringen.
