Stortingsflertall for en rekke endringer i bioteknologiloven
De fire regjeringspartiene er enige om å endre bioteknologiloven på 22 punkter. Dette er den første store endringen av loven siden 2005.
Politikk: Partiene er blant annet enige om å åpne for å fjerne nedre aldersgrense for prøverørsbehandling, sette ned aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet fra 18 år til 15 år, oppheve vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige og endre ordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna.
Endringsforslaget inneholder ikke noe punkt om å åpne for eggdonasjon, slik det egentlig er flertall for på Stortinget. Dette punktet fikk Kristelig Folkeparti (KrF) innvilget vetorett på i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden tidligere i år.
– Frp er glad for at vi nå kan legge fram de største liberaliseringene av bioteknologiloven siden 2004. Vi har fått gjennomslag for en rekke positive endringer som er særlig viktige for unge kvinner og familier som er ufrivillig barnløse. Samtidig setter vi også tydeligere krav til de som skal få offentlig hjelp til å bli foreldre, med innføring av omsorgsattest og en øvre aldersgrense, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp.
– Bioteknologien utvikler seg i en rasende fart, og regjeringen må være på lag med framtida, denne enigheten åpner for nettopp det. Det er utelukkende positivt at det skal legges til rette for økt forskning innen gen- og bioteknologi, og at resultatene raskere skal gi bedre grunnlag for diagnostikk og pasientbehandling,» sier Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson i Venstre.
– Der andre krangler, handler vi. Moderniseringen vi nå er enig om, åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin, skriver Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre i en pressemelding, som er forfattet sammen med de andre partienes helsepolitiske talspersoner:
– Bioteknologi gir oss mange muligheter. De vil vi bruke for å gi mennesker et bedre liv. KrF er ikke en bremsekloss, tvert om, her samarbeider vi for å gi pasienter et bedre liv og forskere flere verktøy til å finne bedre behandlingsmuligheter,» sier KrFs helsepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold.
