Menu
PST og sikkerhetstjenestens sjef Benedicte Bjørnland frykter en svekket norsk etterretningstjeneste dersom forslaget til ny etterretningslov blir vedtatt slik den nå er foreslått. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

PST sterkt kritisk til forslag til ny e-lov

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er svært kritisk til forslaget til ny etterretningslov, og mener den vil føre til økt risiko for etterretningssvikt.

Av NTB | 13.02.2019 15:18:04

Kriminalitet og rettsvesen: Lovforslaget ble sendt på høring 12. november i fjor, og da svarfristen gikk ut tirsdag hadde Forsvarsdepartementet mottatt svar fra en lang rekke instanser. Hensikten med loven er å gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene.

Mens PST har ansvaret for å håndtere trusler i Norge, skal E-tjenesten overvåke trusler fra utlandet. Lovforslaget åpner for at sistnevnte skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder.

PST-sjef Benedicte Bjørnland skriver i høringssvaret at man er bekymret for at forslaget innebærer en overlapping av E-tjenesten og PSTs mandat i Norge. Det bes derfor om en vurdering av om de delene av forslaget som berører E-tjenestens virke i Norge og grenseflaten mot PST, bør vurderes på nytt og med en ny høringsrunde.

– PST er i forlengelsen av dette bekymret for at risikoen for etterretningssvikt øker. Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personene uten å være kjent med det, eller hver for seg rapporterer samme informasjon som ulik informasjon, heter det i høringssvaret.

Det pekes på at dette kan få konsekvenser for de hemmelige tjenestene selv, men også for norske beslutningstakere. I tillegg frykter PST internasjonale ringvirkninger all den tid tjenestene hver for seg utveksler informasjon med internasjonale samarbeidende tjenester.

– Dersom tjenestens mandat i Norge overlapper, og det kan stilles spørsmål ved om PST får utstrakt informasjon utlevert fra E-tjenesten og på den måten omgår domstolskontroll, er PST bekymret for at dette i ytterste konsekvens kan bidra til at vår tillit til samfunnet svekkes, skriver PST.

E-tjenesten mener på sin side at lovforslaget er nødvendig for at Norge skal ha en effektiv etterretningstjeneste i dagens digitale virkelighet, skriver Aftenposten.

Regjeringen foreslår blant annet å oppheve E-tjenestens såkalte delingsforbud i den grad dataene gir informasjon om terrorsaker og trusler mot Norges selvstendighet. Statsadvokat Carl Fredrik Fari mener imidlertid at man bør gå enda lenger:

– Etter Det nasjonale statsadvokatembetets syn legger departementet for liten vekt på statens menneskerettslige sikrings- og beskyttelsesplikter. Hensynet til potensielle ofre for alvorlig kriminalitet tilsier med styrke at det må gjøres ytterligere unntak fra et delingsforbud, skriver Fari i høringssvaret.

PST advarer mot konsekvensene for norsk etterretning hvis man ender opp med en overlapping av de to hemmelige tjenestenes oppgaver i Norge:

I lovforslaget får E-tjenesten lovfestet tilgang til de samme metodene som PST bruker til å innhente informasjon. Men mens PSTs metodebruk er underlagt domstolskontroll, legger lovforslaget opp til at etterretningssjefen selv kan ta slike avgjørelser for E-tjenesten.

Samtidig er også Riksadvokaten og Det nasjonale statsadvokatembetet – påtalemyndigheten – kritisk. Statsadvokat Carl Fredrik Fari skriver i sitt høringssvar at lovforslaget legger for store begrensninger på bruken av innsamlet data, skriver Rett24.

(©NTB)

Flere nyheter: